Vil du sikre at din bedrift er konkurransedyktig også i fremtiden?

Kunstig intelligens har blitt svært mye bedre de siste årene. Enhver leder som er opptatt av selskapets framtid har stilt seg spørsmålet: Kommer KI til å endre bransjen min?

Det er et spørsmål alle ledere bør stille seg, men det er dessverre ikke nok. Som leder må man også spørre seg hvordan KI kommer til å endre bransjen selskapet er en del av. Problemet er at det er ganske vanskelig å finne svaret på. Så hva kan du gjøre for å begynne å tenke på hvordan bransjen din kommer til å endre seg fremover? Jeg ville spurt meg selv: Hva er det neste samlebåndet i min bransje?

“Samlebånd? Hva i huleste har det med min bransje å gjøre?!” hører jeg dere rope i frustrasjon. Jeg lover at det er en relevant og nyttig analogi, så hold ut!

La oss gå litt tilbake i tid, faktisk ganske langt tilbake i tid. Nærmere bestemt til forrige århundreskifte. På slutten av 1800-tallet gjorde elmotoren sitt inntog i industrien i USA. Alle store aktører i industrien forsto at elmotoren var et betydelig teknologisk framskritt for en bransje som hadde bygget fabrikkene sine rundt store dampmaskiner.

Elektrifiseringen var i gang og over de neste 40 årene ble “riktig og feil” elektrifisering diskutert heftig, både internt i selskaper og i fagpressen. Man diskuterte central drive, group drive og unit drive, som handlet om hvor elmotoren(e) skulle plasseres i fabrikken. Noen var nok skeptiske til om de skulle bytte fra damp i det hele tatt, men for de fleste aktørene var det ingen tvil om at elektrifisering var et fantastisk steg framover. Høres dette kjent ut? Vi ser nemlig mye av den samme entusiasmen og diskusjonen rundt kunstig intelligens i dag.

Her kommer det store poenget: Elektrifiseringen som teknologisk nyvinning viste seg å ha en sideeffekt som de færreste så komme. Som Andrew McAfee og Erik Brynjolfsson skriver i boken Machine Platform Crowd¹ (min oversettelse):

“Elektrifiseringen var en av de mest disruptive teknologiene noensinne; i løpet av de første årtiene av det tjuende århundret forårsaket det nærmest en masseutryddelse i USAs industri”

Hvordan kunne et teknologisk fremskritt som elmotoren ha så store og uforutsette konsekvenser? Konsekvensene kom ikke av teknologien i seg selv, men av effekten den hadde på selve produksjonsprosessen.

Før elmotoren gjorde sitt inntog var fabrikkene bygget rundt én stor dampmaskin. Alle verktøyene og maskinene i fabrikken var koblet til dampmaskinen med belter, kjeder og stag - en måte å overføre kraft på som blir mindre effektiv jo lengre unna maskinene står kraftkilden. Fabrikkene ble dermed utformet på en måte som gjorde beltene, kjedene og stagene kortest mulig. Dampmaskinen dikterte fabrikkens utforming som igjen la strenge føringer for selve produksjonsprosessen.

Elektrifiseringens tapere innførte elmotorer i fabrikkene sine, men de fortsatte omtrent som før. De byttet ut dampmaskinen med en elmotor eller plasserte elmotorer i hver etasje i fabrikken. Kraftoverføringen til maskinene ble omtrent som før, med belter, kjeder og stag. Dermed endret fabrikkene og produksjonsprosessene seg lite. De innførte en ny kraftkilde, men endret ikke hvordan de jobbet.

Elektrifiseringens vinnere innså at elmotoren ikke bare var bedre, men at den var fundamentalt annerledes. Elmotorer skiller seg fundamentalt fra dampmaskiner ved at de kan ta lite plass og at de kun trenger en stikkontakt for å fungere. Dermed kunne de bygges inn i maskinene og verktøyene. De trengte kun å legge strømkabler for å drive dem effektivt, uansett hvor i fabrikken de ble plassert. Når maskiner og verktøy kunne plasseres fritt, og avstanden til en sentral dampmaskin ikke lenger var relevant, kunne fabrikkene konfigureres helt annerledes enn før. Et eksempel på en ny konfigurasjon var samlebåndet som muliggjorde en radikalt bedre produksjonsprosess.

For å illustrere hvor revolusjonerende samlebåndsproduksjon var kan vi se på Fords Model T. Den ble lansert som et lavprisprodukt, men produksjonen startet faktisk før Ford innførte samlebåndet. På dette tidspunktet tok det over 12 timer å montere én bil. Med samlebåndet fikk de tiden ned til 1,5 timer². Samlebåndet ble det fundamentale verktøyet som ga selskaper som Ford et enormt konkurransefortrinn gjennom lavere kostnader. Et konkurransefortrinn de utnyttet ved å åpne helt nye markeder.

I 1909 kostet en T-Ford 850 dollar. I 1924 hadde de fått prisen ned til 260 dollar og kunne selge biler til folk som tidligere ikke hadde mulighet til å kjøpe dem. Etterspørselen ble enorm, og de var i stand til å møte den siden fabrikkene deres var så effektive.

Så hva kan du lære av dette? Du må lete etter det neste samlebåndet i din bransje. Hvilken ny måte å arbeide på kan gjøre selskapene som tar teknologien i bruk radikalt bedre og vanskeligere å konkurrere med? Hva er de nye produktene som kommer til å endre bransjen din i lang tid fremover?

Det holder ikke å kun tenke på KI som en teknologi du implementerer. Du må heve blikket og se på hva KI kan gjøre med bransjen din. Hvordan er KI fundamentalt annerledes og hvordan kan det endre bransjen din?

Om forfatteren

Jens Fredrik Skogstrøm Partner

Jens Fredrik er en AI-utvikler ogstrategisk rådgiver med bred erfaring innen Data Science, AI-strategi og forretningsutvikling. Han hjelper selskaper med å forstå og utnytte potensialet i maskinlæring og kunstig intelligens, fra strategi til ferdige løsninger i drift.